Fra matauk og yrke til fritidssyssel

Borgundfjordfisket

Foto: Staale Wattø

Foto: Staale Wattø

Så lenge det har bodd folk langs kysten må man kunne anta at de har prøvd å utnytte ressursene i havet.


Både lokale og tilreisende aktører
Historisk var det få profesjonelle fiskere som deltok i vårtorskefisket. De fleste aktørene var bønder som bodde i områdene nært Borgundfjorden, som drev fisket i 2-3 måneder hvert år. Det var ofte mannen og kona som fisket sammen, og resten av året hadde de gården som sin hovednæring.

Det var ikke uvanlig at fiskere fra de omliggende bygdene kom for å delta i fisket. Siden det ikke var vanlig med rorbuer i dette området, innlosjerte de fleste tilreisende seg hos private. Fiskerne hadde med seg det de trengte av proviant, i tillegg til at hvert fiskelag hadde med seg egen kokk. Deler av fangsten ble vanligvis tørket for videresalg. Fiskerne leverte fangsten til lokale handelsmenn som videre leverte den til sine egne leverandører. Det aller meste av fisken som ble solgt havnet hos handelsmenn i Bergen.

Krangel om fangstredskap
Både line, garn og snøre var vanlig å bruke i Borgundfjordfisket. I statistikken fra første tiår av 1900-tallet kan man se at mengden fisk som var tatt med garn og line er omtrent like stor, noen ganger var det mer som var fisket på line.

Krangelen om fangstredskap går tilbake til tidlig på 1600-tallet. Det ble klaget på bruk av line blant borgerne allerede i 1623, og det kom til sammenstøt mellom snørefiskerne og linefiskerne. I 1651 ble det også klaget på bruken av torskegarn, fordi det påvirket fangstmulighetene til de som ikke hadde garn. Etter at klagen ble vedtatt på fylkestinget for Sunnmøre som ble holdt på Vågnesholmen på Sula, det ble innført garnforbud. Dette ble senere opphevet på grunn av fordelene som garnet gav.

Flåten i torskefisket har en differensiert struktur med en stor andel mindre kystfartøyer som deltar i sesongfiskeriene, blant annet i Borgundfjordfisket. Fisket i Borgundfjorden er i dag strengt regulert bl.a med garnforbud. Det tradisjonsrike fisket med line og garn foregår nå i større grad i Hessafjorden, og fisket i Borgundfjorden og Aspevågen er forbeholdt hobbyfiskere med snøre og pilk. 

Aktuelle produkter til Borgundfjordfisket

En viktig del av hverdagen
I oldfunnene er der rester av bosetninger langs kysten, fra mennesker som i stor grad har livnært seg av forskjellige skjell. I funn fra yngre steinalder kan en se at skjellene gradvis ble byttet ut med fisk. Funn av fiskebein viser at det er både fisk som lever på grunt og på dypt vann, deriblant torsk. Blant steinalderbostedene rundt Borgundfjorden ble det også funnet fiskesøkker. Funnene av søkker, trekavler til garn, jernnagler m.m. bekrefter at fisket hadde en betydelig rolle for hverdagen deres.

Birkedommer Bing mente at den tette bebyggelsen rundt Borgundfjorden kom av det rike fisket, og mente at "Gaardmend, Huusmend, Inderster og Lotser" fikk sin hovednæring fra sjøen. I sin "Beskrivelse av kongeriket Norge" i 1790 skrev han også at der var en høy handelsmannstand i området på grunn av fiskehandelen. 


Kilder:
«Fisken og havet», Rapporter og meldinger fra Fiskeridirektoratets havforskningsinstitutt - Bergen, Serie B - 1981 nr.2
«Borgundfjordfisket», Bjørn Myklebust, Fiskeridirektoratet - Bergen, 1971
«Borgund og Borgundfjordfisket», Helge Sørheim, Årbok for Sunnmøre, 2008
Store Norske leksikon
Lokalhistoriewiki.no/Borgundfjordfisket